Kylland - dobbeltmoral på fat!


Bakgrunn

Denne oppskriften er inspirert av den amerikanske retten Turducken, der man stapper en benløs and inn i en benløs kylling og stapper denne igjen inn i en benløs kalkun. Derav navnet TurkeyDuckChicken. En himmelsk kul ide, ikke sant!?! Min variant er en krympet utgave der man ikke trenger å være tjue stykker for å spise opp alt, og har fått navnet Kylland fordi det er en kylling inni en and.

Dette er ikke tenkt som en "slik gjør du"-manual, men heller en "slik gjorde jeg"-historie. La deg inspirere, og lag din egen vri. Det blir garantert enda bedre!


Ingredienser

Jeg bestemte meg for ikke å spare inn på råvarebudsjettet, ettersom tiden det tar å mekke i stand hele denne saken er såpass lang. Synd å komme i mål etter mange timers slit, og så har man pingla, og kjøpt en tørr høne :-)

Alt på denne lista som ikke er fugl, skal bli fyll (aka stuffing) til kyllanda.


Mano a mano!

Dermed var det bare å finne fram en liten, skarp kniv, og slipe den enda skarpere...

...ta et par dype pust, sette sjøbein, velte kyllingen over på ryggen og begynne å skjære langs brystbeinet. 1 = kylling, 2 = skarp kniv, 3 = bryne (kniven måtte nok slipes flere ganger i løpet av de nærmeste timene ja, 4 = litt calvados, 5 = noen oliven. De to siste ingrediensene er til kokken :-)
Som biolog har jeg tilbrakt noen timer på riktig side av disseksjonsskalpellen, men det å skrelle ut alle knoklene på en fugl, og samtidig ødelegge minst mulig, viste seg å være en utfordring både når det gjelder fugleanatomikunnskap og tålmodighet!
Tanken er at når knoklene er borte skal man fylle dyret med støff, og lukke det igjen, slik at det ser ut mest mulig slik det gjorde før man startet. Foreløpig ligner vel dette mest på en overkjørt brennmanet :-)
Sprellefuggern som kom ut av kjøttet så slik ut. Den skarpe legger merke til at vingene mangler. Disse gadd jeg rett og slett ikke å dissekere ut. Det å perfeksjonere 100% ble et svakere argument, enn mye ekstra slit for bittelitt ekstra kjøtt fra vingene. Det tok meg cirka en time å komme hit.
Så var det anda sin tur under kniven. Denne fuglen viste seg å være langt mere oppesen og var vanskeligere å ha med å gjøre! Sammenlignet med kyllingen var den klart kraftigere bygget, med solid brystkasse og en og annen knokkel på uvante steder.
Men det delikate udyret bukket til slutt under! Merk plasterlapp på venstre pengefinger: Andeavknoklingen tok nærmere halvannen time, og dette var prisen å betale for utålmodighet.
  Deretter kappet jeg opp alt på ingredienslista som ikke er fugl, i ganske små biter og stekte i en panne. Med unntak av løken.
Med to ekte, benløse fugler for hånden, la jeg anda med skinnet ned utover en stor tallerken. Løken ble foredlet til løkringer som jeg brukte som foring mellom de to fuglene. Deretter bredte jeg kyllingen oppå anda, også med ryggen ned, og la støffet oppå/inni kyllingen.
Så kom utfordringen: Pakk denne formløse haugen av kjøtt og fyll sammen, slik at det ser ut som en and! Om jeg lyktes? Bedøm selv :-]

Men hva er vel et lite nederlag på denne, en kyllandens, dag??!
  Dyret ble lirket over i en stor keramikkform, og satt i ovnen på 190 grader. Jeg brukte et steketermometer, og bestemte at hele herligheten var ferdig når fyllet midt inni nådde 70 grader. Underveis ble det en del jonglering med pensling (olivenolje med ymse krydder) og aluminiumsfolie av og på, for å sørge for mest mulig sprø og delikat overflate.
På tide å mekke noe tilbehør! Poteter m/løk og krydder. Sausen ble til med en basic grunning pluss sky fra kyllanda. NB! Vi snakker kraftige lekkasjer fra dyret under steking, så det ble rikelige med saus!

Postludium

Og så, over seks timer etter at jeg først satte kniven i kyllinga...

Voila!
1 = fylling, 2 = kylling, 3 = and
Så var det bare å servere meningsfylt fugl til glisende og svært tålmodige gjester! Og; kjøttet smakte virkelig bra! Den fetere anda satte preg og hevet kyllingen til værs. Fyllet sørget for tilsvarende effekt fra innsiden, og hele saken ble veldig saftig og smakfull!

Et par ting å huske på til neste gang:

Men! Hvorfor gi seg med kylling i and? Hva med benløs vaktel i benløs kylling i benløs and i benløs kalkun i benløs struts? Eller benløs rype i benløs hare i benløst rådyr i benløs hjort i benløs elg? Oh la la!!

Håper dette var inspirasjon for deg til å prøve noe lignende! Og skulle du vandre ut i de benløse, chimeriske dyrs rike: Kult om du deler din erfaring!


thomas.drevon#usit.uio.no - Oslo, 2004